tirsdag 14. desember 2010

"Fishermans friend?"


Nå står jeg i en busslomme med musikk på ørene. Lunsjtid. Til høyre for meg står det en asiatisk gutt, til venstre en litt søt, blond pike. Litt lengre bort en tredje student. Ingen snakker sammen, og det er slik det pleier å være. Tre mennesker står og ser tomt ut i lufta og ingen snakker sammen.
De vet at de sansynligvis skal tilbringe de neste fem minuttene sammen, men ingen tar seg bryet med å undersøke om de andre kanskje er spennende eller interessante mennesker. Det er helt naturlig. Det er slik det er i Norge.

Jeg vet ikke hvordan det var før, men jeg innbiller meg at folk alltid snakka sammen da. Folk hilste på hverandre og sånt. Eller?

Jeg går på bussen. Jeg hilser på bussjåføren. Det har jeg gjort til en vane, så det går greit. Det pleier å gjøre meg litt glad. Kanskje også sjåføren?

Jeg setter meg ved siden av en mannlig medstudent og hilser "Hei!". Han sier "Hei" tilbake og blikket røper at han lurer på om han kjenner meg. Han innser at han ikke gjør det, men ser ut til å forstå mitt "Hei" som en hyggelig gest. Det føles litt rart, men også greit. Ved Lerkendal-rundkjøringa trykker han på knappen. Jeg reiser meg og sier "Ha det fint". Denne gangen er han med på leken og sier "Ha det fint du også!" før han går av på Berg studentby. Det føles godt. Dette var et eksperiment, men det var vellykket.

---

I dag tidlig sa jeg "God dag" til en eldre dame på bussen og hun bød meg på en fishermans friend. "Dette blir min frokost", sa jeg hvorpå hun svarte med noe om studenter og kosthold og helse.

---

En dame setter seg ved siden av meg, her jeg sitter og skriver og jeg sier "Heihei!". Hun smiler og det føles godt.

---

Uansett, samtalen med den gamle damen var i gang og hun viste seg å være eksamensvakt på vei til Dragvoll. Hun hadde nylig gått av med AFP som kontordame på institutt for biologi. "Det var hyggelig å snakke med deg", sa jeg da jeg gikk av bussen på Gløshaugen. Jeg mente det.

Hvorfor hilser vi ikke på hverandre, og hvorfor snakker vi ikke sammen? Gjorde folk det før? Gjør de det i andre land? Hva tror du?

---

I det jeg tar illustrasjonsbildet sier sjåføren "Da e det Dragvoll!". Jeg venter til de andre har gått av og roper "Ha det bra!" til sjåføren i det jeg går av bussen. Eksamen venter.

1 kommentar:

  1. Godt skrevet - som tatt ut av mine tanker. Ha en fin kveld! :-)

    SvarSlett