fredag 8. april 2011

Patt Remis Seksten


Det er lørdag morgen.  En ung herremann med trillekoffert går gjennom Tøyensenteret og inn på t-banen. Ute i Oslo regner det, så det drypper av mannens hatt da han løser billett. Vel inne i t-banevognen setter mannen seg ved siden av en eldre herre og legger den våte hatten i sitt fang. I det han setter seg rører de nypussede skoene hans ved de små, svarte skoene til en vakker ung blondine.


Hun er pent antrukket og har det lyse ansiktet delvis skjult av luggen. Hun har sjakkrutet skjorte under en svart blazer. Et mørkt, knelangt skjørt dekkes av en avis og dråper fra håret hennes har latt blekket flyte ut. Han kikker ned og ser at det er siste utgave av Morgenbladet hvorpå han tar seg i å synes at hun virker intelligent. Han kan heller ikke unngå å legge merke til de lange vakre lange beina som nesten rører ved hans egne. De små svarte skoene bidrar sterkt til det han i sitt indre omtaler som "tiltrekkende eleganse". Ung, fremadstormende forretningskvinne, tenker han.

Han er oppdaget. Blikkene deres møtes et øyeblikk og han registrerer at hun smiler til ham før han rolig lener seg tilbake, lukker øynene og hengir seg til musikken. Et slikt smil kan kun kan bety en ting; hun liker ham. Han har øye for slikt og tar sjeldent feil. Er dette kvinnen i mitt liv? tenker han og lytter til Mozarts Adagio.

I det vognen glir inn på Grønland stasjon reiser den eldre mannen seg, løfter paraplyen som hilsen, og går ut av vognen. Den unge mannen og den vakre piken er plutselig alene i universet og han opplever det som om ingen andre kan se eller høre dem. De ser på hverandre. Lenge. Jeg har et minutt, tenker den unge herren. Et minutt. Dårlig tid, men god tid. Han demper musikken og legger rolig øreproppene i fanget. Han er en handlingens mann og med en hørbart kontrollert stemme fremfører han uten å nøle, i en mild og inviterende, men allikevel bestemt tone, et spørsmål. En åpning som må avklares før ham kan tenke ut neste trekk;

- Hvor gammel er du?

Hun smiler, og til hans gledelige overraskelse ser det ser et sekund ut som om hun bevisst legger inn en liten pause.

- Seksten.

Han overraskes, men røper det ikke med en mine. Han smiler trygt til henne. På innsiden raser tankene. Rokade!

- Du er søt, sier han fort, med samme kontroll.

Hun rødmer og takker med et smil som røper at han hans ordvalg var riktig. Han lukker øynene igjen og tenker i ti sekunder som føles som en evighet for dem begge. Uret tikker. Når han åpner øynene igjen møtes blikkene deres for tredje gang og han innser at hun med overlegg har stirret ham i øynene hele tiden. "Nysgjerrig", "leken", "søkende", "spørrende" og "lengtende" er adjektiver som dukker opp i hodet hans. Hun viser med en nikkende gest at han må følge opp, at det er fortsatt hans trekk.

Hun er villig til å ofre dronningen, tenker han, men dette er ikke rettferdig spill. Ulovlig spill, ugreit, ikke tillatt, tenker han. Patt. Med følgende ord legger han resolutt kongen sin ned på brettet;

- Det var så ungt at jeg skal la det være med å si at du var søt.

T-banen stopper. Remis.

- Ha en fin dag! sier han og smiler til henne.

- Takk! sier hun og mener det med hele seg, selv om hun er skuffet. Hun viser det ikke, men han ser det.

Han setter inn øreproppene og reiser seg. Han glir mot flytoget, klassisk går til jazz og det blir en bra lørdag. T-banen glir inn i Oslo vest og dronningen står med ukrenket stolthet.

Mon tro om noen på flytoget vil spille sjakk, noen som er mer på mitt nivå, tenker han og smiler. Uret er nullstilt. Kongen er parat.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar