lørdag 2. april 2011

Uskyldig til det motsatte er på trykk


Media gir oss inntrykk av at Birkedal er pedofil.
Har de egentlig dekning for det?
Hvem har ansvaret hvis Birkedal
tar livet av seg?
Jeg ser et selvmord komme. Vi har sett det før, og det kommer til å skje igjen. Jeg frykter at det kommer alt for snart. Uansett hva Trond Birkedal har gjort eller ikke gjort er han nå offer for en forhåndsdømming uten sidestykke i norsk politikk - i alle fall så lenge jeg har fulgt med. Pressen har ansvaret.
Birkedal har i følge enkelte medier innrømmet å ha filmet menn uten at de visste det. Dersom dette stemmer var det galt av ham. Slikt skal selvfølgelig føre til behørig straff når politi og domstoler har gjort jobben sin.

Når det er sagt er det nå slik at Birkedal assosieres med mye mer enn denne filmingen. Han fremstilles som pedofil. Ryktene går og media skriver. De kjøper alt hvem som helst måtte si, for nå ruller en god historie. Og leserne kjøper det de leser.

Mannen er dømt. Livet hans er definitivt ødelagt. Uten at noen egentlig vet hva han har gjort. Jeg har en oppfordring til landets journalister: La politiet gjøre jobben sin og finne ut hva som har skjedd og ikke istedenfor at dere journalister skal ta livet av denne mannen basert på rykter. Det er ikke kritisk for menigmann der ute å vite detaljene i en slik sak før rettsstaten har gjort jobben sin.

Journalister som Anders Holth Johansen og Torgeir P. Krokfjord risikerer å gjøre seg selv til uaktsomme drapsmenn ved å skrive artikler som denne, hvor de i hui og hast gir en totalt ensidig fremstilling av saken uten å la motparten svare annet enn gjennom sin advokat.

Jeg skal forsøke å underbygge påstandene mine med litt hjelp fra pressens eget faglige utvalg (PFU).

Redaktørplakaten innledes med følgende ord:
En redaktør skal alltid ha frie mediers ideelle mål for øye. Redaktøren skal ivareta ytringsfriheten og etter beste evne arbeide for det som etter hans/hennes mening tjener samfunnet.
PFU skriver videre i en prinsipiell uttalelse om retts- og kriminalreportasjer:
Vær Varsom-plakaten inneholder en alminnelig advarsel mot å fremstille det som kommer frem i siktelser og tiltalebeslutninger som kjensgjerninger før det er prøvet av retten og det foreligger en rettskraftig avgjørelse.
Hvilken kritisk samfunnsinteresse gjorde det nødvendig å publisere denne artikkelen før man hadde en dom bordet? Kan det tenkes at en slik artikkel er en potensiell start på en heksejakt hvor den forhandsdømte uavhengig av hva som har skjedd vil få livet sitt ødelagt?

I den samme uttalelsen skriver PFU videre:
Hverken i titler eller tekst må det benyttes en konstaterende form som innebærer en forhåndsdømming.
Døm gjerne denne forsiden selv i lys av sitatet ovenfor:

Faksimile fra db.no
Dersom Dagbladet forholder seg til regelen som forbyr konstaterende form før domsavsigelse må man basert på denne forsiden kunne forutsette at femtenåringen har vist journalistene bevis for det de konstanterer at har skjedd. Videre er det ikke en gang når man forutsetter at journalistene har slike bevis pressens, men rettsapparatets rolle å dømme i saken. Johansen og Krokfjord bør umiddelbart levere bevisene de sitter på til politiet!

Vær- varsom-plakaten sier blant annet:
Vær spesielt aktsom ved behandling av informasjon fra anonyme kilder
Er slik aktsomhet utvist i denne artikkelen? Jeg kan selvfølgelig ikke vite det sikkert, men fra mitt ståsted ser dette svært ensidig ut.

Det er klart at Dagbladet tjener penger på dette, men her gir de altså en ensidig fremstilling som jeg mener i seg selv er egnet til å ta livet av et menneske.

Mitt spørsmål til Johansen og Krokfjord er: Hva vil dere skrive hvis politiet rett etter Birkedals selvmord frikjenner ham fordi de har bevist at 17-åringen ikke snakket sant?

1 kommentar:

  1. Veldig gode poenger du kommer med her, Chris. Syns absolutt pressen burde ta dette til etterretning. Godt å se litt medmenneskelighet blant politiske motstandere også. Sier mye om deg som person :)

    SvarSlett