mandag 23. mai 2011

Litt redd

Om åtte dager reiser jeg til Cape Town, men i morgen pakker jeg sammen livet mitt slik jeg kjenner det. Livet som student. I kveld sier jeg ha det bra til stamstedet mitt, Bakklandet Skydsstasjon.

Tirsdag hjelper mine beste venner meg med å flytte alle pappeskene mine til et lager, torsdag kjører jeg hjem til min mor, fredag feirer jeg min brors fødselsdag, lørdag min gode venn Stians fødselsdag. Søndagen skal jeg hvile og mandag reiser jeg først til Cape Town for å lære. Lære om sosialt entreprenørskap, lære om å få vanskeligstilte inn i arbeid og lære om meg selv. Når jeg kommer tilbake blir det jeg har skrytt av hele våren en hard realitet.

Jeg har, for å understreke at jeg mener alvor med Panterne, skrytt mange ganger at jeg har sluttet i jobb og skole for å jobbe med prosjektet. At jeg har tatt en sjanse. Det har vært en sannhet med modifikasjoner, siden jeg hele tiden har hatt lån og stipend fra Statens lånekasse.

Når jeg sent på kvelden 31. august lander på Gardermoen etter tre måneder i Sør-Afrika vil skrytingen være en hard realitet. Jeg har en timebasert 10 % stilling som læringsassistent oppe på Gløshaugen, men utover dette ingen sikker inntekt, ingen studierett eller bolig. Ingen fast fast jobb eller fast inntekt annet enn den jeg klarer å skape gjennom Panterne. Da får vi testet om jeg virkelig er en gründer.

Det jeg derimot har er mange gode venner, mange støttespillere og et vannvittig godt prosjekt. Det som skal testes er to ting.
  1. Om jeg er den jeg tror jeg håper jeg er, en som holder ut, kjører løpet ut, uansett hvor vanskelig det måtte se ut ut
  2. Om Panterne kan bli en realitet.
Punkt to er avhengig av det første. Flere ganger i vår har jeg syntes at Panterne har vært vanskelig - at det kun er meg som driver det videre - at ingen forteller meg hva jeg skal gjøre - at prosjektet dør hvis ikke jeg står opp om morgenen og hele tiden driver prosjektet videre, gjør de riktige vurderingene, går i møter de rette menneskene og sier de rette tingene.

Jeg har hørt mange foredrag om det å starte noe, bygge noe. Alle disse foredragene har hatt i seg minst et poeng om en ildsjel, en entreprenør, en gründer. En person som møter motstand men ikke gir seg. En som tar sjansen der andre ikke våger. En ikke bare tror på idéen sin, men også på egen gjennomføringsevne. En person som er forberedt på å prøve det ut, samme hva. Jeg vil være den mannen.

Jeg har også lært, først og fremst av gründeren Petter Planke, at man må være forberedt på å krasje. Både underveis, og endelig. Alle de store har feilet, krasja, gått konkurs, brent seg ut eller tapt penger, før de endelig lyktes. Og de har lært av sine feil før de endelig har lyktes.

Jeg er forberedt på å krasje, men har bestemt meg for å prøve alt jeg har. Jeg har prøvd ting tidligere som jeg ikke har klart. Jeg prøvde å krysse Spania på rulleskøyter og reiste hjem med gnagsår etter fem dager - jeg kunne ha syklet videre. Jeg skulle reise rundt jorda alene når jeg var 19 år, men reiste hjem til min mors kjøttkaker etter 40 dager - jeg kunne ha reist videre.

Det ble bra historier, men de hadde blitt enda bedre hvis jeg hadde prøvd skikkelig. Jeg har ikke turt å fortelle folk om mine feil i stor nok grad. Nå lover jeg meg selv å ikke være redd for å feile - eller for å fortelle om det. Når jeg nå går inn i prosjektet Panterne kan jeg ikke være redd for å feile. Jeg må, tvert i mot, være redd for å ikke ha prøvd hardt nok.

Om fem år skal jeg fortelle deg om Panterne. Jeg kan ikke love deg at jeg lykkes, men du kan ta deg faen på at jeg skal ha prøvd. Skikkelig.

I morgen møter jeg Renholdsverket og Kirkens bymisjon. Tirsdag møter jeg NAV, Leif Eriksson Nyskaping, Stavne Arbeid og Kompetanse KF og Rosenvik AS. Onsdag går vi runde to i pilotprosjektet med Silje og Martin. Til høsten får jeg prøvd meg.

I løpet av høsten skal jeg skal samle 100 000 kroner i flaskepant og stifte Panterne AS, jeg skal få 450 000 kroner fra Trondheim Kommune til tre års drift og jeg skal emittere og reise ytterligere minst 50 000 i kapital fra eksterne aktører. Jeg skal selge markedsplass for minst 30 000 kroner, skaffe 1200 abonnenter og 5 stabile pantere i et oppegående system. Sammen skal vi samle over 60 tonn avfall allerede første år. Jeg skal bevise at jeg er en gründer. Om fem år har jeg fire ansatte i fire byer, 24 000 abonnenter og tiltaksplass til 100 rusavhengige personer. Det er jævlig ambisiøst.

Du må gjerne hjelpe meg. Doner din pantelapp på Bunnpris Samfundet ved å gi lappen til betjeningen eller sett pantepengene dine inn på konto nr. 1895.26.28611 som er reservert til aksjekapital for Panterne AS.

Jeg har lov til å være litt redd, men kan ikke tillate meg å stoppe. Jeg kommer til å skrive om hva jeg lærer i Cape Town i denne boggen. Følg gjerne med, skriv veldig gjerne kommentarer, og bli for all del abonnent!

1 kommentar: