fredag 21. oktober 2011

Å ikke ha tillitt

Etter at jeg begynte mitt arbeid med Panterne har jeg en rekke ganger blitt tatt for å være en person med rusavhengighet. Jeg tror ikke det er fordi jeg ser veldig ut som en rusavhengig, men mer fordi mennesker jeg snakker med ikke alltid forstår hva jeg jobber med eller hvorfor jeg er der jeg er.

Det er ikke i møte med vanlige folk på gata, men i tilfeldige møter med mennesker som jobber i NAV og LAR jeg opplever å få "blikket".

Akkurat nå sitter jeg på venteværelset hos Trondheimsklinikken og venter på et møte. Jeg sa til de som sitter i resepsjonen at jeg jobber med å bygge opp et arbeidstreningstiltak for rusavhengige, men blir allikevel snakket til på en "annerledes" måte. De vet ikke helt hvem jeg er, hva jeg vil eller hva motivene mine er. Annethvert minutt kikker en sekretær gjennom det delvis gjennomsiktige glasset med et smil som er alt annet enn et ekte smil. Hun smiler for å sjekke om jeg fortsatt sitter der, at jeg ikke har rusla bortover i gangen, stukket av eller stjålet noe.

Jeg klandrer henne ikke. 90 % av alle menneskene som kommer inn disse dørene er mennesker med alvorlige rusproblemer. De resterende 10 % har hvit uniform, jobber der og bærer navneskilt som forteller det. Jeg passer ikke inn i sistnevnte kategori og defineres derfor inn i den første. Og når man igjen og igjen møter mennesker med samme type problemer vil man etterhvert danne mønstre. Mønstre i forhold til hvordan man ser på folk, mønstre i forhold til hvordan man snakker med folk og mønstre i forhold til hva man forventer av, og tenker om folk. Her føler jeg tydelig på kroppen at det ikke forventes noe positivt av meg, og jeg opplever et sterkt ubehag. Jeg føler meg liten akkurat der og da, men har heldigvis evnen til å heve meg over det, smile et falskt smil tilbake og sette meg ned og reflektere over det, skrive om det og få det ut.

Det jeg opplever er sikkert bare tuppen av et isfjell. Jeg kan ikke tenke meg hvordan det ville vært å bli møtt med negativ forventning i alle sammenhenger.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar