søndag 27. november 2011

Paradokset Fremskrittspartiet


FrP blir beskyldt for å spre fordommer og legitimere rasistisk tankegang. Med en viss rett. Som medmenneske kan jeg godt forstå at Eskil Pedersen og andre i AUF og Arbeiderpartiet reagerer som de gjør, spesielt på Sandbergs uttalelser. Jeg fikk selv først en klump i halsen når mine venner som så sine venner bli massakrert ble beskyldt for å "spille offer". Etter kort tid ble jeg så forbanna og rasende at jeg klokelig avstod fra å mene eller skrive noe som helst.

Det er ikke sikkert det er det beste for Norge, og for fremtidas debattklima at vi går i strupen på hverandre i avisene slik som vi nå ser. Jeg har fått litt avstand fra politikken de siste to-tre årene, og tror jeg ser ting mer nyansert enn da jeg var ansatt i AUF. Akkurat nå er debatten ekstremt polarisert, og handler om hvem som prøver å kneble hvem. Det er ikke det den bør handle om.

Å debattere er latin for å slå ned (motstandernes argumenter). Om det som for meg er motsatsen til debatt, nemlig dialog, kan man på Wikipedia blant annet lese følgende:
"En dialog er ofte en løpende meningsutveksling for å skape forståelse og å utjevne motsetninger".
Akkurat nå trenger vi ikke debatt om dette. Vi trenger dialog. Dette er Jensens, Sandbergs, Pedersens og Støres ansvar. Trent i debatteknikk som disse fire er, tror jeg dialog er vanskelig.

Jeg har lest mange kronikker og innlegg om dette den siste uka, og har gjort meg mine tanker. Jeg er helt sikker på at veldig mange smårasister rundt omkring føler at det er mer greit å være smårasister fordi et ganske smårasistisk parti har så stor oppslutning.

På den annen side har jeg konkludert med at det nødvendigvis også må være sånn at ganske ekstreme folk som i dag får kanalisert, og ofte moderert sine fordommer og sin rasisme gjennom engasjement i Fremskrittspartiet, ville kunne gått til mer radikale miljøer hvis FrP ikke eksisterte.

Jeg ser på Fremskrittspartiet som den største motstanderen av det meste jeg tror på politisk og ville aldri anbefalt noen å stemme på dem, men må samtidig anerkjenne at et stort Fremskrittsparti demmer opp for hvor store Demokratene, Vigrid og andre ytterliggående høyrepopulistiske partier og organisasjoner kan bli.

For meg er det et paradoks jeg synes det er vanskelig å forholde meg til.

Faksimile: FrP.no

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar