søndag 29. januar 2012

Så jævla fortvilt

Søndag kveld. Seks minusgrader. Jeg står og ser på gjenskinnet fra det røde lyset i klokketårnet i butikkvinduene nederst i Carl Johan. Her, helt nederst i gata er det mørkt. Ingen folk.

Mellom Skippergata og Jernbanetorget er ingen butikker åpne så sent. Den dunkle enden av nasjonens hovedgate. Et område folk flest helst unngår på dette tidspunktet. En og annen som kommer med trikken tar denne veien fordi det er korteste vei opp til den belyste delen av gata, men alle som kommer ut fra Østbanehallen trekker liksom litt mot høyre før de går til Carl Johan. Noen går omveien via Kirkerista. De oppfører seg som engstelige ensomme hunder; som om det var noe farlig der ute til venstre. Det de ikke vet er at plata er "rydda". Det er ingenting farlig der. Det er tomt. Tomt mørkt og kaldt.

Jeg rusler litt oppover og ser politibiler. Tomme politibiler. På Jernbanetorget. Ved Biskop Guneriusgate. I Dronningens gate. I Skippergata. Tomme politibiler står som symboler på kontroll og makt. De kanskje tomme uniformerte bilene visker; "Vi vil ikke ha dere her...". "Gå et annet sted...". Kanskje er det noen inni? Hvem vet? De paranoide vet, så det virker. Alle junkiene er borte. Nesten. Noen få gir helt faen.

Like ved der jeg står ligger en kar bokstavelig talt midt i gata og leter oppi noen poser, åpenbart helt ute på langtur. Han skal ikke inn i varmen foran peisen på en god stund. En annen sitter på huk. De bytter så diskre at kun blinde ville oversett hva som skjedde. De kikker mistenksomt på meg i det transaksjonen foregår. Jeg har propper i ørene, tenker jeg, og jeg har trillekoffert. En del av "det etablerte samfunnet". Jeg kan aldri forstå. Det er så jævla fortvilt. Jeg ser opp på det røde lyset i klokketårnet og tenker på Døden på Oslo S og hvordan det så ut her på starten av nittitallet, når jeg var seks år.

Dophuene er jagd vekk fra folks utsikt, men det har ikke forandra seg en dritt. Det er mørkt, trist og kaldt. Jævlig kaldt. Hvem har ansvaret? Jeg og du. Jeg og de andre må rekke flytoget. Da er det bare du igjen. 

Hva skal du gjøre?

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar