søndag 16. mars 2014

Hva er målet?

Jeg har lenge hevdet av livet er helt meningsløst. Livet kommer ikke med noen gitt mening, noen mål eller plan for oss. Jeg betviler sterkt at det finnes en gud. Så hva skal vi gjøre? Jo, vi skal fylle livet med det som er meningsfullt for oss selv.

I dette velskrevne innlegget skriver Birger Emanuelsen om hvordan deler av tilværelsen oppleves som formålsløs. Smak på ordet. Formålsløs. Uten formål. Uten mål. Det er lett å kjenne seg igjen i Birgers beskrivelse av hvordan studietilværelsen alltid hadde mål, eksamener som skulle bestås, og deretter skulle man få seg en jobb.

Birger skriver:
Hva skal vi med mer penger, hva skal vi med en mer prestisjefylt jobb, hva skal vi med mindre tid, en hageflekk i et populært nabolag? Hva skal vi bruke det til?
Vi har noen få mål. I noen grad har enkelte av oss deadlines og prosjekter som skal ferdigstilles på jobb. Jeg har også det, men jeg har oppnådd noe av det jeg ville. Andre ambisjoner jeg hadde synes ikke like viktige lenger. Bidra til et bedre miljø, eller fred på jord. Nei, det får være noen andre sin jobb. Jobben og lønna er bra, leiligheten er fin og jeg har en bra familie og gode venner. Men hva vil jeg?

Hva mer skal man gjøre? Bare glede seg til helga? Jeg er en av de som opplever det som ukomfortabelt når jeg føler at jeg er for lik de rundt meg. Jeg antar jeg er kravstor.

Så hva mer vil jeg gjøre, da? Hva mer kan jeg fylle livet med? Kan jeg være litt annerledes? Kan jeg leve litt mer som de gjør på film? Jeg tror det. Jeg vil det. Hva gjør folk på film? De løper etter jenta. De drar spontant på tur. De griper mulighetene rundt seg. De er forfriskende ærlige i situasjoner hvor det ikke forventes. Sånn vil jeg leve.

Jeg har noen ambisjoner, og som for å gjøre de enda virkeligere vil jeg dele dem med dere. Jeg kommer på følgende ting jeg akter å gjøre:

  • bli kjent med alle naboene i etasjen min (mars)
  • dra på minst en skikkelig road trip (før juni)
  • bo en måned i skogen (juli)
  • krysse den spanske halvøy på rulleskøyter (innen 2016)
  • flytte ut av Oslo (innen 2017)
  • besøke vennene mine i Ecuador igjen (innen 2018)
  • bo minst et år på et fantastisk sted i Nord-Norge (innen 2020)
  • finne en vakker, intelligent og omsorgsfull kvinne, forføre henne og ta henne til kone (ikke tidsbestemt)
  • bli en god far
  • skrive en bok som noen vil lese (2024)
Det var det jeg kom på for nå.

Edit: En venn utfordret meg på å forklare hvorfor akkurat disse målene ble valgt. Vel, er nok litt tilfeldige. Jeg velger å ha mål for å forme meg selv i steden for å bare ende opp som noe(n).

Noen av målene har jeg satt meg fordi jeg kan, andre fordi de er riktig og atter andre fordi det vil gjøre meg stolt. Å være ute i skogen alene er for å lære meg å slappe av, ha fred, og å lære om naturen. En liten personlig rekord.

Å krysse Spania på rulleskøyter er noe jeg har prøvd før, men ikke klart. Å fullføre det, kjenne det verke i beina i det jeg krysser det siste fjellet og ser havet - det ville vært et kick. Å nå mål man setter seg er alltid godt. Jeg vil flytte ut av Oslo fordi Oslo gjør meg hardere enn jeg vil være, jeg vil bo i et lokalsamfunn hvor folk kjenner hverandre. Jeg vil være et år i Nord-Norge fordi jeg.. fordi jeg vil det.  Jeg vil finne en kone fordi jeg ønsker å dele alle oppturene og nedturene med én helt spesiell person, og jeg tror kanskje at det å bli og være pappa er det beste jeg kan oppleve.

Jeg vil skrive en bok fordi jeg tror jeg kan det. Altså, jeg tror jeg kanskje kan klare å skrive noe som noen vil lese. En bekjent av meg i Trondheim er i gang med bokskriving. Jeg gleder meg til å lese boka hans.

1 kommentar:

  1. Takk for heads-up, Chris. Du gjør nok lurt i å sette et årstall, selv om det måtte være langt fremme, det gjør det lettere å strukturere arbeidet og prioritere tidsbruken din fremover. Lykke til med samtlige mål. Jeg har sansen for innstillingen din til livet, og støtter derfor spesielt mars-målet.

    SvarSlett