tirsdag 3. mars 2015

Sosial lapskaus

«Sosial lapskaus»: Bittens flyvende gris
Om hvorfor sosialt entreprenørskap må defineres og hvorfor effekten av sosialt entreprenørskap må måles.

Av og til er Bitten Schei og jeg uenige om ting. Vi er også enige om mye, men mest er vi uenige.

Bitten er ei tøff og innenfor feltet sosialt entreprenørskap relativt godt profilert dame. Hun ønsker i likhet med meg å påvirke hvordan sosialt entreprenørskap skal defineres i Norge og hvordan det offentlige skal stille seg til fenomenet.

Tidligere har Bitten under tittelen «sosial lapskaus» delt sosialentreprenører inn i gruppene underdogs, akademikere og omdømmebyggere.

Jeg lot innlegget ligge den gangen, men nå har jeg og Bitten vært på samme seminar, uten at jeg kan skjønne at vi har vært på samme seminar.

Hun skriver om dette på Facebook-gruppen Nettverk for sosialt entreprenørskap:
«I går var jeg på seminar om ”Nye finansieringsformer for framtidens samfunnsutfordringer”.»
OK. Tilsynelatnde samme seminar. Videre skriver hun.
«Har vært hektet av feltet i et år, og fikk meg en liten AHA opplevelse. Nå er det slutt på storytellingen. Nå skal det måles, veies og telles. Nå kommer det ovenfra det meste. Begreper som Social Impact Bonds og Social Impact Investments er viktig å kunne. Og det dreier seg om Value For Money. 
Her er det mye å ta tak i. For det første; ingen på dette seminaret har sagt at vi skal slutte å fortelle historiene om sosialentreprenører og de vi prøver å løfte.

Så til «måles og veies». Vi har en lang historie med snille fond og stiftelser, samt etablert statlig praksis for å dele ut (les: spy ut) penger til gode formål uten å be om annet enn rapporter tilbake. Vi vet lite eller ingenting om hvor godt dette virker. For meg er noe av poenget med sosialt entreprenørskap nettopp at vi kan skape målbar sosial verdi.

Dette handler ikke om at det bare har samfunnsøkonomisk verdi dersom John blir rusfri eller Nils slutter å mobbe Eva. Det handler om at vi faktisk kan kvantifisere og telle hvor mange som før ble mobba, men nå har det bra, hvor mange som før var rusa, men nå har jobb og hvor mange epler som råtna før, men som nå blir spist.

Jeg håper at alle de som ønsker å bruke penger på å løfte sosialentreprenører (herunder både stater, kommuner, stiftelser og rike inkler) prøver å få mest mulig ut av pengene. Selvfølgelig vil man ha størst mulig sosial verdi for pengene. Derfor er «value for money» viktig.
«Det er tydelig at pionertiden er slutt der vi hadde fokus på den sosiale entreprenøren som vil forandre verden nedenfra. Nå er det en mur av instrumentelle rammer som skal utvikles, der den sosiale entreprenøren skal disiplineres og tilpasse seg.»
Pionertiden og hvem som starta med sosialt entreprenørskap i Norge gidder jeg ikke å kommentere.