torsdag 28. mai 2015

I dag spiste jeg en hamburger

I dag spiste jeg en hamburger. Når jeg var ferdig ba jeg pent servitøren om å få snakke med noen på kjøkkenet.

- Vad mener du?

- Jeg vil snakke med noen på kjøkkenet.

- Va?

- Jeg vil snakke med de som lager maten her. Kokken for eksempel, eller kjøkkensjefen.

- Eh. Ja. Ok.. Hmm. Javel.

Det går tre minutter. Sjefsservitør/hovmester kommer til bordet.

- Du vil snakke med noen på kjøkkenet?

- Ja.

- Varför det?

- Jeg vil fortelle de noe.

- Eh. Ok. Just.. venta lite bara.

Etter tre nye minutter kommer det en fyr med forkle og blå kokkelue ut og stiller seg foran meg med hendene foldet foran seg. Han kikker litt ned mot gulvet og spør hva det er. Jeg sier:

- Jeg ville bare si at jeg har spist veldig mange hamburgere i mitt liv, sikkert ikke fler enn gjennomsnittet, men jeg er 29 år, så det har blitt en del burgere opp igjennom. Jeg har også spist hamburger på en del steder i Oslo som ifølge et par kilder skal ha Oslos beste burger. Jeg har allikevel aldri smakt en burger som er så god som den jeg fikk i dag. Du lager fantastisk god mat. Burger regnes ikke som gourmet-mat, men det du serverer her er virkelig godt. Ofte gleder man seg til første bit eller slurk av noe, i dag gledet jeg meg like mye til siste bit. Det er synd maten du lager serveres av så uoppmerksomme og lite serviceinnstilte servitører. Du bør egentlig jobbe et bedre sted, så god mat som du lager, men inntil videre skal du ta med deg det jeg sier og fortsette å gjøre en god jobb her. Hils resten av kjøkkenet og si det samme!

Kokken sier tusen takk, smiler bredt og går tilbake til kjøkkenet uten å si noe mer.

Deretter kommer en av de uoppmerksomme servitørene bort til meg og sier «För en fantastisk menniska du är! Här är en gratis øl til deg!».

Da fikk jeg litt flau smak i munnen. Det skylte jeg ned med 0,6 liter Ringnes.


Daniel Milford tvinger seg selv til å skrive bøker ved å fortelle folk at han skal skrive bok. Noe av tanken er at ambisjoner som holdes hemmelig i mindre grad blir realiteter enn de som formidles. Desto flere mennesker som har hørt deg si «Jeg skal...» desto større press for å levere. Dette tror jeg er en god strategi. I Milfords tilfelle finnes beviset blant annet her. Jeg vil på samme måte tvinge meg selv til å gjøre ting jeg skulle ønske at jeg gjorde ved å si offentlig at jeg skal gjøre det. Man må prøve å være sitt beste. Ikke helt målbart, men dog; jeg vil tilstrebe å rose flest mulig av menneskene rundt meg som fortjener det.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar